GPSen og Frode valgte Interstate 5-South til San Francisco. Med ca 450 miles (720 km) som dagens etappe startet vi ved godt mot. Utrolig mange biler, men i grunnen helt greit å kjøre. Været var upåklagelig, blå himmel, sol og 27 grader og bilen full av drikkevann på flasker samt litt frukt.
Bilen er stor og avstanden mellom ungene komfortabel. Alle kan holde på med sitt uten å "komme ann i noen". Med Countrymusic strømmende fra bilradioen valgte enkelte sin egen musikk.
Det er viktig å følge med på alle kanter når man kjører. Noen ganger er det likevel lite man kan gjøre fra eller til. Rett sør for Portland ble trafikken saktegående og vi befinner oss i en dårlig action-film....vi hører det hviner i bremser og ser en stor van med tre hester i tilhenger i stor fart mot oss (bakfra). Føreren av bilen hadde alt for stor fart og klarte ikke å stoppe. Han låste hjulene på bilen, hengeren skrenset, blårøyken oste og i siste sekund fikk han svingt ut til høyre og traff autovernet i stedet for oss. Bilen....og hengeren kom i retur, men heldigvis klarte sjåføren å gjeninnta kontroll. Det så ut som om det endte bra, selv om det nok ble materielle skader. Vi hadde ingen mulighet for å stoppe inneklemt som vi var mellom biler på alle kanter. Det så ut som om de var flere biler i følget og vi kunne se i speilene at hestene var de første som ble kontrollert for skader. Vi kom heldig fra det, men jeg innrømmer gjerne at jeg savner norske småveier....og at jeg kommer til å fortsette å holde øye med bilene bak.
Stødig sjåfør. Tror i grunnen bare han kan kjøre i morgen også:-). Mat må man ha og 2 timer før endestasjonen dukket en lovende Ranch Restaurant med Home made food opp. Utrolig koselig sted....vi spiste lenge og godt; Tacosalat (husker dere den vi fikk i SF Mamma og Pappa?), sjømat, biffburgere, milkshake, is-te, brus, kaffe og hjemmelaget eplepai med hjemmelaget is....320NOK for hærligheten. Jeg tror jeg kan venne meg til restaurantprisene her!
Selv om det meste av veien var rette strekninger var det også opp- og nedoverbakker med svært varierende landskap. Små tettsteder og store jorbruksområder. Da sola gikk ned ble det brått mørk, men på en måte føltes det litt tryggere i mørket....bremselysene blir godt synlige!! En del amerikanere kjører uten lys, særlig på dagtid og så er promillegrensen 0..8 her for bilkjøring, det liker vi ikke:-(
Vel fremme på hotellet var det godt med en svømmetur. Joakim og Frode fikk sjekket alle nødvendige sportsresultater mens vi badet. Det slo meg at amerikanere er god til å ta forbehold.....og god til å skilte. Alt som ikke er lov eller er der.....det får vi beskjed om:-)
Nå tar vi kveld i våre queen size senger og gleder oss til frokost i morgen før vi fortsetter turen mot San Francisco. Forhåpentligvis blir dagen i morgen litt mindre actionfylt. Vi gleder oss veldig til å tilbringe noen dager med Tromsdalingene. God natt.
3 kommentarer:
Hei alle sammen.
Godt det gikk bra tross alt med bilturen så langt. Høres ut som dere har det veldig bra så langt. Koser meg masse med bloggen, er inne hver dag i spenning om det er kommet noen oppdatering. Skulle ønske jeg var sammen med dere, men jeg lukker bare øynene å drømmer meg litt bort innimellom. Ha de fint i SF. PS, kommer snart på Skype. Klem Hege
Heia Hege, Koselig at du leser bloggen....du vet det er bare å komme:-). Hils alle, nå er det frokost. Kle, fra oss. Anita
Godt å lese at dere er kommet helskinnet så langt. Jeg kommer sikkert ikke til å kunne slappe skikkelig av før dere er trygt tilbake i Seattle.. Kjør forsiktig, Frode og vær stille i baksetet unger!!
Klem mor/svigermor/bestemor.
Legg inn en kommentar