Homecoming week...

Hver dag, hele uka er det marked på PIKE PLACE. Vi har ikke vært der så mye, men forrige søndag tok vi oss en formiddagstur dit. For et fantastisk liv!! Bønder, kunstnere, musikere, fiskehandlere og vanlig dødelige i skjønn forening. Vi kunne sikkert vært der i mange timer, men som vanlig ventet skolearbeidet der hjemme.



PIKE STREET MARKET ligger ved Elliot bay og har kjempefin utsikt over havet.

Utrolig artig å gå fra bod til bod å sjekke ut hjemmelagde produkter. Her stoppet vi ved en bod som vakte stor interesse også hos ungene.....sugerør fylt med flytende organisk gotteri.....hm så har vi prøvd det også!

Fiskemarkedet er bare helt vanvittig bra. Fersk fisk og skalldyr i alle varianter, lekkert dandert og prisene er selvsagt stive for oss som har vært så priviligerte å ha gratisk fisk, men ikke stivere enn hva man må ut med i Tromsø. Sjekk sizen på hummerhalene fremst til venstre i bildet!!!

Utvalget i avskårne blomster er imponerende og prisen likeså. Buketter i alle farger og alle størrelser kan kjøpes til en rimelig penge. Buketten denne prinsessa holder kostet 30 norske kroner.

A capella!!! Sååå utrolig digg. Jeg kunne hørt på dem hele dagen, men ungene ble veldig utålmodig. Da jeg skulle gå frem å kjøpe plata deres, holdt ungene på å dø av forlegenhet, så det var bare å følge strømmen videre.

Frode koser seg i menneskehavet. Det var folk over alt, men ikke noen stresset, så det var bare deilig å vandre rundt og nyte all aktiviteten.

Fra markedet er det bratte bakker for å komme opp til byen. Fasienerende mange anordninger er laget langs gata for at folk skal kunne hvile seg litt på tur oppover. Marius og Joakim måtte prøvesitte litt, selv om de nok var dem av oss som trengte dem minst.

Det har vært mye styr med å plassere ungene på de riktige fagnivåene i den amerikanske skolen. Her er det ikke klassetrinn som gjelder slik som hjemme. De ulike trinn har flere program og flere ulike vanskelighetsnivå. Mattematikken er svært smal og spesialisert her, noe som har gjort det ekstra vanskelig. Her er det mor som må gi en liten håndstrekning i matte, men jeg er redd nivået er litt i høyeste laget og når lærebøkerne er så dårlige som de er byr det på noen utfordringer ja!

Kristine fikk med seg en fotballtrening på Madrona, men nå har hun byttet skole til Washington middle school.

Seattle er en storby og som i alle storbyer flest er det mye kriminalitet også her. I forrige uke hadde vi innbrudd i bilen. Knust vindu og stjålet GPS! Vinduet ble fikset på ei sjappe down town på et par timer til den nette sum av 1200 NOK. Frode benyttet anledningen til seightseeing downtown mens bilen var på verksted. Shit happens....men det er jo bare en bil!

Onsdags kveld fikk vi tilbud om ny skole til Kristine. Torsdag morgen klokken 07.20 var hun på plass og klar for nok en ny skolestart. Selv om Washington er en mye større skole; 1200 elever i 6, 7 og 8.trinn, virker skolen så langt mye bedre organisert. Det er en utrolig tøff skolestart med 6 timer, bytte av klasse, klasserom og lærer hver time og bare 5 min pause mellom hver time. Akkurat nok til å forflytte seg i mellom! Lekser stort sett i alle fag hver dag og ukentlige tester. Kristine har fått noen venner hun spiser lunsj sammen med, og det tar nok litt tid før hun blir skikkelig varm i trøya. Ingen skoleuniform, og skolebuss 07.15 til skolen også er hun hjemme igjen kl. 15.30.

Torsdag kveld var det åpen dag ved skolen og fredag var det hattedag. Mye liv og røre på åpen dag med konkurranser på tvers av trinnene.

Fredag var det klart for homecoming, en tradisjonell feiring for å markere høstens skolestart. Marius sitt fotball lag hadde homecoming game, med markering av skolens prins, prinsesse, konge og dronning. Stor ståhei....kanskje bare slik vi finner det blant amerikanere, men veldig gøy! Det ble noen flere poeng for Ingraham Rams denne gangen, men fortsatt tap. Joakim har fått mange nye venner og holdt seg sammen med dem på tribunen. Lørdags kveld var det duket for homecoming dance downtown. Guttene hadde det kjemegøy, danset hele kvelden og påstod at ungdom i norge har mye å lære av amerikansk ungdom når det gjelder å arrangere dans!!

Kaldt på kvelden.....ja, hvis 19 grader kan sies å være kjølig.....Jeg gikk på kampen rett fra fredagspils på jobb, med markering av postdocs ved sentret. Nå er ikke akurat jeg post doc, men det var åpent for alle, så da benyttet jeg anledningen til....nettverksbygging!!

Rektor kårer de adelige!

Så var det parade rundt stadion med stivpyntede biler.

I forbindelse med hattekjøp til Kristines hattedag på Washington kom jeg over drømmehatten, den så jeg første gang i Cowboy lutelaget da Gøran dukket opp i en liknende, bare enda mer spenstig (høy) utgave. Den bare måtte jeg ha, Jiiiiha....og håper å få den med tilbake til norge!

Noen kjøper seg ny hatt.....og andre kjøper seg nytt hår!! Mer er det ikke å si om den saken:-)

I helga var det fishermens festival i Ballard til inntekt for foreningen for de etterlatte. Deilig å være i havna og snakke med fiskere, lukte og drømme....denne festivalen kunne ha vært på Værøy.....men koret var nok hakket bedre enn Værøy mannskor! Mye liv og mye gøy. Kristine var med, men Marius var hjemme å gjorde lekser. Gjett om han gleder seg til å vende nesen tilbake til norske skoler, med norske lekser....Joakim var på Cross country løp, men var assisterende team leder da leggen hans ikke er bra enda. Han håper bare at smertene går over snart!

Fileterings konkurranse. Frode mente jeg kunne stille, men jeg må nok innrømme at noen av disse deltakerne ble for raske for meg.....da hadde jeg mye heller lyst til å delta i lutefiskspisekonkurransen, men den var allerede fulltegnet....æsj også!

Mye underholdning var det også. Reptilmannen viser frem krokodiller, skilpadder og slanger.....han var ganske morsom å høre på!

Showet ble avsluttet med at kystvakta viste presisjon i nedsenking av redningspersonell. Ganske kult å se på, men kanskje ikke helt ulikt liknende norske operasjoner.

Hva er vel mer naturlig etter en slik dag å avslutte helga med kokt laks, poteter, agurksalat og rømme! Det er jammen deilig å være norsk i USA. Nå gjør vi klart for nok en heftig uke i det amerikanske forskningsmiljø og på den amerikanske skole. Kristine skal begynne på fotball på Capitol Hills jente 13 lag. De trener to dager i uka og spiller kamp hver lørdag, så her er det bare å stå på.

Vi ønsker alle venner og familie ei super uke der hjemme!

Compleaños feliz MARIUS!

Uka som har gått har vært en skikkelig crazy-week. Tilvenning til det travle livet over-here tar på både voksne og barn. Når nettene må tas i bruk for å komme i mål både med forskning og skolearbeid, blir det tunge dager. MEN, det er mange lyspunkt også. Været er mer ustabilt nå, men i uka som gikk har det vært mange fine dager. Kristine har det mye bedre på skolen. Hun er trygg på hva hun kan forvente seg. Er blitt litt bedre kjent med lærere og elever, men synes matten er altfor enkel!! Hun snakker ikke noe særlig enda, kanskje ikke så rart når aksenten hennes kommenteres av noen elevene ved skolen, det går seg nok til. Hun skriver desto mer.... 2-3 sider på engelsk hver dag og leser ei engelsk bok i uka. Leksene gjøres unna med det samme hun kommer hjem fra skolen- veldig flink den jenta! Vi fikk oss en støkk da hun måtte utredes for hjertefeil i forrige uke, kardiologen har nå gitt klarsignal for fotballspill. Det gjør veldig godt med et fem-minutt i lekselesinga i hengekøya under kiwi-treet i hagen.

Onsdag løp Joakim sitt første cross-country løp for Ingraham Rams. Det var kjempegøy å se på. Han åpnet hardt og har en skade i leggen, men det gikk ok. Selv syntes han det var smertefullt og han var kanskje ikke helt fornøyd med egen innsats. Frode og Kristine venter på Joakim i spenning......

Coach Swift er også veldig spent på hvordan hans lag plasserer seg.....her i fullt firsprang ned mot målområdet.

Her er tetfeltet, de holdt høy fart gjennom hele løypa på 5 km med flere bratte partier. Ingen løpere fra Ingraham Rams helt i tet....


Her er Joakim i fint driv, inn for sin andre passering. Første passering misset vi han....han løp så fort!

Debriefing med laget og coach Swift som roser laginnsatsen. Kjempeflott ungdomsgruppe! Joakim til venstre i bildet.

Onsdag kveld var det også baseballkamp. Vi hadde fått 4 billetter hos Max og bestemte oss for at jeg skulle droppe innom med ungene, om ikke annet for å ha sett stadioen. Baseball er rolig og ganske underholdene. Vi hadde ikke med kameraet. Vi hadde plasser høyt over banen med kjempegod oversikt over hva som foregikk på banen. Vi ble bare en time.....leksene kallet der hjemme, men det var en deilig time med ro, ro, ro.....Det blir definitivt mer Baseball på oss.....hvis vi bare får tid.

Så var det plutselig fredag. Marius sin 14 årsdag og hans første amerikanske fotballkamp. Det skulle vise seg å bli en veeeeldig lang dag. Vi har kommet inn i er hverdagsmønster; står opp kl.06.00 og 07.15 er vi ute av huset. Jeg følger Kristine til skolebussen og går så på jobb. Frode kjører guttene til skolen. Om ettermiddagen plukkes først Kristine opp av Frode, deretter guttene. Vi møtes alle hjemme ca 18.30!! Fredag rakk vi bare å forberede bursdag, så satte vi kursen mot Ingraham og hjemmekamp. Marius var ikke hjemme etter skolen, men de fikk heldigvis servert pasta og frukt før kampstart. Det var ingenting å si på stemningen rundt kampen. Bandet spillte nasjonalsangen og Marius var fasinert av alvoret. Vendt mot flagget, med hjelmen i høyre hånd og venstre hånd på hjertet så han ut som en skikkelig amerikansk statsborger. Marius har dessverre måttet gi opp bandet. Field marching lot seg ikke kombinere med å være fotballspiller. Perkusjonistene var veldig lei seg for å miste Marius. Kanskje det blir nye muligheter til våren!!

Cheerleading er en sentral del av underholdningen.

Disse guttene hadde det kjempegøy og lagde masse liv på tribunen. GO RAMS!! Ganske kaldt med bar overkropp utover kvelden.

Marius følger spent med, han er nummer 54. Han fikk ikke slippe til denne gang, men glad er vi for det. Det var en seniorkamp og de fleste spillerne på det andre laget var dobbelt så tung som Marius (i kampprogrammet er vekt og høyde oppgitt på alle spillerne). Ikke rart at 6 spillere på Rams ble skadet i kampen i går (tap 0-45). Ingraham har fått ny trener i år, Coach Lee, en velutdannet mann med hovedfag i kunsthistorie og litteratur. Laget har nesten bare nye spillere og han regner med å måtte utvikle det over mange år. I år er de ranket på bunnet av serien....selv om de vant forrige kamp. Mandag spiller Marius freshmannkamp og da håper han på spilletid. Forhåpentligvis er det mindre kjøttvekt i den serien og redusert risiko for skade.

Frode og Kristine koser seg på hjemmekamp. I pølsebua handlet vi hos ei dame som var fra Steigen i Nordland. Begge foreldrene var fra Steigen og utvandret i 1947. De snakket engelsk til sine barn, så fru Bottheim hadde lært seg norsk på University of Washington.....kjempegøy

Halv elleve på kvelden var vi hjemme og klar for bursdagsfeiring! Gassballong, taco og kake. Kaken var spesialbestilt for anledningen. Den så utrolig tøff ut. Smaken sto ikke helt i stil til utseendet dessverre.

Jo, vi har det godt! Vi var imidlertid så trøtte etter uka hele gjengen at jeg faktisk sovnet før jeg rakk å ta meg et glass vin! Marius var superfornøyd med Seahawks drakten(Seattles amerikansk fotballag)han fikk i gave hos oss.

Tenk at mamma sin gutt er blitt 14 år og snart voksen! Utrolig hvor fort årene går. Marius har stor glede av å lære sine amerikanske venner Norsk......de fleste har problemer med navnet hans enda, men han synes det er ganske ok at de kaller han litt forskjellig, som; Son of Norway, Mariz, Mat etz. Vi gleder oss til første kamp han skal utpå banen og speakeren roper navnet hans over høytaleranlegget......

Klokken 07.00 i morrest var det oppmøte på Ingraham for Joakim og klart for avreise til et nytt cross-country løp, denne gang i Tacoma, noen mil sør for Seattle. Regn og tåke i dag og mange spente ungdommer.

Det er satt opp skolebuss til løpet.

Joakim gjorde et kjempeløp og var godt fornøyd med egen innsats. Fysioterapeuten på laget er derimot mer skeptisk til skaden han har i leggen...."skinsplint" hva nå det enn medfører. Han må se frem til en uke med nedising, massasje og teiping.

Nå er det lørdags ettermiddag. Ungene jobber med lekser og jeg skal lage grøt til middag. Vi har ikke lagt noen planer for resten av helga. Ungene har masse lekse og ellers behov for å ta det litt rolig. Det mangler ikke på mange spennende aktivitetstilbud i området.....for eksempel verdens største øl-festival.....men det får være til et annet liv. Nå er Joakim kommet hjem og vi har fått tilbud om å dra på lutefiskfestival 17. oktober sammen med Jan Ester, life is rich! Tusen takk for mange koselige kommentarer til bloggen, det setter vi stooor pris på.