Så var vi på veien igjen. Anita er litt opptatt av hvor mange mil hun kommer til å kjøre, bremse og nyte.... Først kjører vi over Golden gate i tåke. Kristine liker det, hun hadde lyst på et bilde av Golden gate i tåka, det ble kort til klassen med samme motiv.
Ungene har vendt seg til laaaaange strekninger. Godt vi er fra Nord-Norge og kjører 2000 mil i året.
Hjemturen legges til en ny rute. I-5 er oppskrytt, grei som transportvei, men ikke særlig gøy. Nå blir det route 1 og highway 101 langs kysten av California, Oregon og Washington state.
Vi passerer kjente områder....hit må alle som har muligheten dra. En liten "sosse-fiskerlandsby", med mye god vin.....
En gang før jeg dør skal jeg bo i et båthus....om ikke mer enn for en natt:-)
Vi passerte fantastiske fiskelandsbyer....da vi først kom inn på riktig vei. Route 1 var vanskelig å få øye på og som alle som har brukt GPS vet, er det en idiot av en dings med liten evne til fleksibilitet, mannstemmen som prøver å overbevise oss om hva som er riktig vei begynner faktisk å irritere meg! Vi hadde vært så heldige å få med oss kart fra våre venner i Palo Alto, dermed kunne vi overliste GPSen. Vi måtte ta en landevei for å komme inn på route 1, men det var en flott opplevelse.
Så kom vi til Olema.....som å "ri" inn i Sølvpilen....nesten. Fantastisk marked, smale gater (asfalten ødela litt) og helter som ble minnet på alle kanter. Her tror jeg at jeg hadde kunne tilbragt en uke.....for å bli kjent med folket.
Så kom vi endelig til redwoodskogen. Jeg har sett trærne før.....men de er fortsatt imponerende.
Kysten føltes kjærkommen hjemmlig.....og hvert minutt drømte jeg om at jeg kjørte motorsykkel, Harley Davidson eller gjerne noe mer komfortabelt. Her er det FANTASTISKE motorsykkelveier langs hele kysten. Kjære MCere; denne ruten er 100000 ganger bedre enn route 66. Nye og meget veldoserte veier med minimalt med trafikk......et landskap som route 66 aldri kan måles opp i mot.....og jeg vil påstå (vel å merke uten å ha kjørt route 66) at denne ruten er vel så krevende og mye mer spennende enn 66.....TRY IT!
Så plutselig føler vi oss hjemme........en vei oppkalt etter oss:-). Vi vet jo at vi er kuuule, men at vi hadde en vei i California....det visste vi ikke!
Det er langt å kjøre kysten (17070 km), lengre enn I-5 (ca. 15030km). Hva gjør vel det når solnedgangen kan oppleves som dette.....og det langs en nesten bilfri vei.
Vi overnattet på en Travel Lodge.....utrolig bra standard, to dobbeltsenger og en enkeltseng på samme rom til 600 NOK:-). Vi sov over frokosten......continental med kaffe og loff......men det gjorde ingen ting........Vi havnet på The Chalet House of Omelettes insted! Det var ingen nedtur.....nydelig mat, topp service og så følte vi oss skikkelig amerikanske for en staket stund (vet ikke helt om det er good or bad, men det føltes bra i alle fall):-).
Redwoodskogen fortsetter......amazing!
Da jeg fant ut at skogen faktisk inneholdt bjørn og puma, og at instruksjonen ba oss om å sloss agressivt tilbake hvis vi ble angrepet.....ble det returordre til bilen.
Så var det mere deilig kyst........
Andre natta overnattet vi langt nord i Oregon. Deilig havluft hele natta......Først hadde vi en bedre middag på hotellet og ble gledelig overrasket da staten ikke har skatt på salg av varer og tjenester.....det ble jo så billig!
Noen må ofre seg og ligge på madrass på gulvet.......
Andre får kose seg i seng.....og herved er det dokumentert! Neste gang må det vel være Kristine som får senga!
Sjekk den stranda hotellet ligger ved......fantastisk havluft!
Brua over fra Oregon til Washington var fasinerende laaaaang. En periode følte jeg at vi praktisk talt kjørte "på vannet".
Washington er som hjemme.....svingete veier og masse skog! Da vet vi at vi snart er hjemme......
1 kommentar:
Det nærmer seg midnatt og dette er jo en flott avslutning på en fin dag! Det føles litt som om jeg har vært med på bilturen jeg også...
Go'natta til dere alle fra meg i høgda.
ps. Tøft med den Iversen-veien....
Legg inn en kommentar