I løpet av uka har kunstnerne i familien fått gjort ferdig gresskarene. Med levende lys i, er det ordentlig halloween stemning på trappa hos oss.
Det har vært en travel uke, men vi begynner så smått å ane en "hverdag" og rutiner. Tidlig start på dagen er godt, men det er ikke alltid like lett å ta konsekvensen av at man skal være ute av huset 07.10....det betyr at man med fordel skulle nå hodeputa i alle fall før midnatt. Kristine er ganske flink, hun har skjønt at alt blir enklere med nok søvn, jeg derimot er et uforbedrelig B-menneske! Elsker stille nattetimer....og kanskje går det enn så lenge, jeg sovner tross alt i lufta ned mot hodeputa. Det har regnet "cats and dogs" hele uka. Fredags ettermiddag hadde jeg stekt vaffler til Kristines fotballag, men det ville seg ikke slik at de skulle få smake på de norske smaksbombene. Frode havnet midt i et trailervelt på såpeglatte Seattle-veier og brukte 90 minutter for å hente guttene. Kristines trener Shannon holdt henne med selskap til Frode og guttene kom, hele 40 minutter etter treningsslutt! Marius var egentlig ganske fornøy med at det var 25 plater ferdigstekte vaffler i heimen.....som ikke lenger hadde noen adresse.
Lørdag morgen våknet vi til styrtregn og meget lavt skydekke. Vi tørnet ut kl. 07.30....på en lørdag! Det var klart for Poulsbo og den årelige lutefiskfestivalen. Som forhenværende lutefiskdronning av Norges nordligste(?) lutefisk klubb hadde jeg selvsagt store forventninger til opplegget. Ungene var ganske trøtte og stillte store spørsmålstegn ved hensikten med å stå opp i åtta for å dra på landet å spise lutefisk i en kirke.....klokken 12 på formiddagen! Ja, den som spør, får svar. Dette er en viktig tradisjon for våre norske forfedre som utvandret på 1800 tallet. Poulsbos hitorie startet i 1883 da Jørgen Eliason, hans søster Rakel og hans 6 år gamle sønn E.J ankom fra Førdefjorden via Michigan. En måned etter ankom Ivar B. Moe med kone og tre sønner fra Paulsbo i Norge via Minnesota. Familiene bosatte seg ved fjorden og var starten på Poulsbo som byen skulle blir hetende. På grunn av fjorder og snøkledde fjell tiltrakk området seg mange norske immigranter som fant landskapet like vakkert som hjemme i Norge. I mange år var norsk det eneste språket i Poulsbo. I 1886 fikk byen navn og posthus, men ble ikke hetende Paulsbo pga en lesemisforståelse. Handelsrytmen var via båt til Seattles Pike Place Market og fiskere fra Beringshavet brakte fangsten (torsk) til byen for salting og preservering.....i dag har Poulsbo fortsatt den største fiskeforedlingsindustrien i nord vest. Lutefisken i USA har også sin opprinnelse herifra og i år arrangerte the First Lutheran Church's lutefisk lag for 97 gang. Hendelsen gjentas årlig, hver tredje lørdag i oktober. Havet er viktig for innbygerne her og ikke mindre enn 3 store havner finnes i byen med 7405 innbyggere.
Halv ni plukket vi opp Jan Esterly (med Bergenske forfedre), og hvem ellers enn en bergenser kunne finne på å ta oss med til Poulsbo og lutefiskmiddag? Ingen sure miner nå....ut på tur....aldri sur!
Pissregn og lavt skydekke, men brukbar oktober temperatur for nordlendinger. Fergekø og havet ga refleksjoner til hjemlandet, her er alt slik vi er vant til å ha det!
....men hva er dette? Bildekk med oppmerkede passasjer felt....vi slipper å smyge oss sidelengs mellom skitne biler og trailere, redd for å hekte rumpa og puppen fast i et speil....eller i verste fall risikere å måtte bli sittende i bilen under overfarten! Go America!
Jan Esterly hadde vært oppe enda tidligere enn oss, kl.05.00! Hun hadde med kaffe, eplecider, brød med brunost, polkagriser og seigmenn, jippi og heia Bergen!
Seattle blir mindre og mindre der ferga fosser mot Bainbridge Island og Poulsbo!
Og ja, ikke vanskelig å se at her har Normenn satt sitt preg på byen! Utrolig gøy å se......og tenk hvordan den gamle norske kulturen lever videre i dette moderne samfunnet. Det er litt vemodig at landsmenn utenfor Norge har klart å ivareta kulturen bedre enn vi selv klarer det innen Norges grenser.
Regnet la ingen demper på stemningen, i alle fall ikke for meg som ex lutedronning!
En av havnene i Poulsbo, båter for enhver smak. Hit vil jeg tilbake. På sommeren er det utstrakt kajakk aktivitet på fjorden, maybe that is one of the things I will have to do before I die....or before we go back to Norway.
RØK IKKE! Frode fikk øye på dette morsomme reklameskiltet. Nok en påminnelse om generasjonen som rulet her!
Ungene lekte blindbukk og hadde det tydeligvis veldig morsomt.......
Oppmøte 20 minutter før bordsetting kl.12.00! Vi var klare og utrolig spent på hva som ventet oss.
Jeg ble litt skeptisk da jeg skjønte at disse gutta var en del av kokkelauget....og at kokinga foregikk delvis på utsiden av festlokalet. Hva er det der jeg skimter.....kan det være lutefisk??
Mannen til høyre er 3.generasjons lutefisk koker og han til venstre er på opplæring. Han hadde som alle kunne se vært i Norge. Slekt på Gol.
Vi venter på bordsettingen.......
Det var nummererte bord og stoler. Vi var plassert på bord nummer 8, plasser 1-6. Jeg fikk selskap av et utrolig hyggelig kunstnerektepar på 87 og 78 år. Dette var årets høydepunkt for dem og de hadde allerede satt av datoen i kalenderen for neste år. De hadde vært på arrangementet de 36 siste årene og mente at dette var den beste lutefisken som fantes i hele USA. Gjett om vi gledet oss og nå kunne jeg se stjerner i ungenes øyne også.....men hvor lenge var adam i paradis....
What!! It cant be tru. Lutefisk, kjøttboller i brun saus, potetlefse med smør, sukker og kanel, smeltet smør, hvitsaus, potet, rundstykker, salat med majones og tomatbåter!!!! Utrolig, men sant. Ikke bare var kombinasjonen merkelig, lutfisken var IKKE god i det hele tatt. Fisken kom fra Alaska, ble tørket og lutet i Poulsbo, men her må jeg bare si at Lofoten har laaaaaaangt bedre kvalitet på tørrfisk og lutefisk. Ikke tror jeg de kunne tilberede den riktig heller, litt rå uten salt, ikke bra for vikinger fra Norge.......men opplevelsen var ubeskrivelig. Folk rundt oss spiste som om dette var det siste måltid de noengang skulle innta. Den lille dama ved siden av meg spiste minst 5 posjoner og unnskylte seg med at hun hadde spart seg hele dagen til dette (yeah right, klokken var 12 på formiddagen).....og dessuten spiste hun ikke fett resten av året. Hun klemte inn en setning om at det var bra kardiologen hennes ikke så henne nå:-). Herlige mennesker, med herlig appetitt!
Kreative sjeler har laget Lutefisk Yell.......fisken blir elsket her, ikke tvil om det!
Hjemmelaget krumkake og sorbet til dessert, den var kjempegod!
Festlige damer! En ting er sikkert, de tok fullstendig luven av lutedronninga.....
Jan Esterly ble så oppgiret da vi fortalte henne hvordan vi tilberedte lutefisken hjemme i Norge at hun likegodt kjøpte med seg 10 kg rå lutefisk!! Herregud, tenkte jeg.....det er vanskelig å lage gull av gråstein, men vi skal vel gi det et forsøk.
Mette og fulle av opplevelser setter vi kursen hjemover. Frode ville prøve en annen vei hjem, vi kjørte sørover til Bremerton og tok ferga til Seattle derifra, en nydelig fergetur på 1 time.
....og i USA kan man nyte et glass vin på ferga. Jan Esterly spanderte....hun var enda oppgiret av all den deilige fisken hun hadde fått spist:-)
Joakim og Frode nyter dagen.....og utsikta!
Snart hjemme i Seattle. Regnet har tatt en pause og solen titter så vidt frem før regnet høljer ned igjen og det varer resten av lørdagen.
Vi ble så inspiret og nyskjerrige på om akevitt kan kjøpes i de Amerikanske liquor-utsalgene. Vi hadde enda ikke vært i en slik butikk, vin og øl selges jo i daglivarebutikkene. For en opplevelse. Linje Akevitt svikter ikke, heller ikke i USA. Frode fant en meget ekslusiv cognac som han bare måtte ha. Vin på SALG, ja det kan vi like......dette ble dagens fangst til den nette sum av 600 kr (godt det ikke er slike priser i Norge, da hadde vi kanskje tatt helt av):-)
Bildet er fra gata vår i morrest. Nå er det definitivt høst her, men det er rart. Når bladene faller fra trærne, er det nye grønne skudd under.....ingen brun skog her. Sikkert derfor staten Washington har fått navnet: The evergreen state!
Bakhagen vår......i høstfarver.
......og rosene blomstrer enda!
-The End-
