Getting ready for school

Torsdag 27. august:

Det nærmer seg skolestart og papirarbeiet ser aldri ut til å ta slutt. Vi ble utrolig godt møtt på Ingraham High school hvor både Marius og Joakim skal være elever dette skoleåret. Marius er Freshman og Joakim er Junior. Først deltok vi på et informasjonsmøte. Guttene mente det var ganskel likt norske skolemøter, Frode og jeg hadde kanskje en litt annen opplevelse. Den største forskjellen her er kanskje respekten elever og lærere viser hverandre, om det er et spill for galleriet vil nok vise seg. Vi håndhilste på rektor (Martin Floe)og ble invitert med inn på kontoret hans. Han henvendte seg til guttene og skrøt av skolen og hvor godt de kom til å trives. Vi fikk vite at en norsk jente skal være senior ved skolen (Vilde), ellers er det ingen nordmenn der (heldigvis). Rektoren fortalte guttene at han hadde norske besteforeldre og kunne akkurat nok norsk til å forstå hva de sa:-). Etter rektor var det klart for møte med rådgiveren. Hun var veldig imøtekommende og utrolig hjelpsom. Hver skoledag er lik; starter kl.8.00 og avsluttes 14.30. Det er 6 økter hver dag, med ulike fag. Joakim har; engelsk, styrketrening/treningslære, amerikansk historie, fransk, matte, kjemi. Etter skoletid + lørdager (i høst) skal han delta i terrengløpsgruppa (cross country). Marius har; kjeramikk, korps, matte, engelsk, naturfag, spansk. Etter skoletid skal han trene amerikansk fotball. I tillegg skal Marius og Kristine være elever ved den globale nettskolen i RLE, norsk og samfunnsfag. Kristines skole er ikke kommet i gang enda og hun står fortsatt på venteliste for en annen skole enn den hun er kommet inn på.





Fasilitetene rundt skolen er det ingenting å si på. Store områder med gress og kunstgress, tennisbaner og utendørs styrkerom.

På ettermiddagen prøvde Frode, Marius og jeg syklene (som husvertene har satt igjen til oss).....vi syklet rundt i området og handlet på to ulike matvarebutikker. Ok å sykle, men jeg hadde en sykkel med et merkelig sete, to puter som var bevegelige....ikke vet jeg hvilken del av rumpa som skulle være på setet, men lite av min fikk plass der i alle fall......

Fredag 28. august:

Marius møtte opp på korpsøving kl. 09.00 om morgenen. Han var der nesten hele dagen, ble kjent med noen av medlemmene og så dro vi alle på band-konsert på skolen kl16.00. Det var fasinerende å se elevene spille og gå i formasjon, samtidig. Ingraham har en egen tromme-linje, som Marius skal delta ved i andre time hver dag i uka.

Etter konserten var hele korpset med familier, inkludert oss invitert på picnic hos en familie som hadde vært medlem av Ingraham band i flere generasjoner. De har ingen barn på Ingraham nå, men vi møtte datteren i huset som går første året på Washington University og som har norsk som fag. Familien har slekt i norge, utenfor Ålesund og syntes det var gøy å få øve seg litt i å snakke norsk. Huset var fantastisk fint plassert ved en stor innsjø. Serveringen var enkel, men deilig amerikansk: hot dogs! I tillegg hadde alle med etternavn etter N med tilbehør, mens vi før N hadde med dessert. Jeg hadde bakt en sjokoladekake på 50cm i diameter med jorbær dyppet i sjokolade oppå og med et lett melisdryss. Kaka fikk bein å gå på, ikke en smule igjen.....

Uten TV fortoner fredagskveldene seg noen forskjellig fra tromsdalen. Vet ikke helt om det er til det bedre, men fredag var det i alle fall mye pc i fokus. Litt morsomt å sitte på pc sammen med ungene. Man får liksom et innblikk i hva de er opptatt av.

Lørdag 29. august:

Frode og Marius drar grytidlig avgårde for å følge en treningskamp i amerikansk fotball mellom Ingraham og en annen high school. Det som slo guttene mest var at alvoret var stort, til en treningskamp å være. Cheerleeders, kameraopptak, kiosksalg etc. Marius fikk ikke noe mindre lyst til å lære seg sporten etter å ha sett kampen.

Etter skolekampen tok vi alle bussen ned til Seattle down town. Busstoppet er bare et steinkast fra huset vårt og kostet 36,- en vei for hele gjengen. Målet var Qwest field og fotballkamp mellom Seattle Sounders og Toronto (Canada). De spiller i samme liga. Ungene og jeg satt på plassen til noen venner av oss, som var bortreist i helga.Vi satt nesten nede ved banen, mens Frode satt langt opp på andre siden av stadioen. For et liv! 35000 tilskuere gjør slik amerikanere kan best....lager stemning. Band, live nasjonalsang synging, confetti og action hele tiden. Kampen var sånn passe dårlig, mye knoting på midtbanen, få skudd på mål, men slåssing og mye suspekt dømming. Det som forundret meg mest var at selv om alle hadde seteplasser, var det ingen som brukte dem.....vi stod hele kampen....snakk om engasjement! Ungene var knallfornøyde med kamp, stemning, pølse og sukkerspinn! Etter kampen måtte vi gå litt for å finne ut hvor bussen hjem gikk fra. Mye rart å se nede i bykjerna, glad vi bor utenfor byen. Kvelden har vært avslappende. Jeg har fått meg en time (eller tre) på sofaen og så har vi hatt hjemlaget pizza. Gassovnen er fenomenal, den blir vi garantert å savne når vi drar hjem til Norge.