Skolestart i september og fortsatt sommer!

Det har vært en travel uke med skolestart og alle de utfordringene det fører med seg. Dagen før skolestart dro vi til Kristines skole Madrona. Vi hadde håpet i det lengste at hun skulle komme inn på Washington, men da vi fikk beskjed hos dem at de ikke kunne si noe før lenge etter skolestart måtte vi bare ta til takke med Madrona. På Madrona så ingen ting ut til å være på stell dagen før skolestart. Vi fikk minimalt med informasjon om timeplan, klasserom etc. Vi fikk heldigvis ordnet med skoleuniform som består av lys blå t-shirts, langermet skjorte eller college genser. I tillegg må elevene ha marineblå eller kakifarvet skjørt eller bukse.

Madrona er en K-8 skole, dvs at den huser barnehageunger og elever ut 8.trinnet. Skolen har til sammen ca 450 elever og ca 55 elever på 7.trinnet hvor Kristine går. Den største forskjellen fra Norge er kanskje den etniske balansen. Her er det 77% "African Americans" og over 70% av elevene bor bare sammen med en av foreldrene. Disse barna kommer tidligere i puberteten og mange av dem er i tillegg kraftig overvektig. I og med at skolen ønsker likhet er det derfor ingen gym hvor man skifter, i gymmen går man rundt i skolegården fordi mange rett og slett har problemer med å løpe.

Før vi ankom skolen første skoledag var Kristine ganske spent og i godt humør. Det skulle vise seg å bli et tøft møte med den Amerikanske skole. Hun fikk ikke beskjed om hvor hun skulle være i de ulike timene. Vi voksne fikk ikke være med og lærerne oppfattet ikke at Kristine faktisk er norsk og ikke amerikansk(til tross for at vi har fylt ut 20 skjemaer med den informasjonen), det ble vanskelig for Kristine å få med seg alt som ble sagt! Kristine hadde ingen lyst til å returnere til Madrona dag 2! Ingen venner, vanskelig å følge med og masse støy i timene og i friminuttene. Dag 2 ble likevel litt bedre fordi hun ble kjent med en annen jente. Nå har hun i alle fall noen å stå og gå sammen med, men hun kalles fortsatt "the quiet girl". Skolebussen tar 40 minutter til skolen. Frode henter henne på skolen hver dag slik at hun kommer hjem før kl.17! Vi krysser fingrene for at det skal bli et bra år til tross for en lei start på skoleåret. For guttene som er eldre går det nok litt lettere på Ingraham, men de har også mange utfordringer med språket og alle LEKSENE! Frode må kjøre guttene og hente dem hver dag, så det bli mye tid i bilen for han....takk og pris at han ikke skal ha en vanlig jobb her borte, da hadde vi aldri fått endene til å møtes!

Skolestart=matpakker. Hva gjør man så når man egentlig har lyst på noe annet på matpakken enn peanøttsmør.....jo, da drar man og handler på den skandinaviske butikken og vips så er matlysten på plass igjen. Ikke nok med det, men nå er juleribba og lutefisken også berget!

Husker dere den dama som kom bort til oss på den lokale matvarebutikken og spurte om vi snakket norsk? Ja, hun vi utvekslet telefonnummre med, hennes foreldre var født i 1906 og 1907 i Bergen. Hun ringte i forrige uke og inviterte oss på middag og ville gi oss to billetter til Amerikansk fotballkamp med Universitetslaget Huskies! Vi hadde en utrolig hyggelig kveld sammen med henne og det blir nok ikke siste gang vi treffer henne. Vi er nemlig allerede invitert på Halloween-party hos henne.

Lørdag og Kamp

Heldige som vi er fikk vi to billetter til kampen hos Max også, men de var selvsagt på en helt annen plass enn de vi hadde fått fra før. Frode og Marius var sikre, og Joakim ville være hjemme....så da var det vel duket for kamp for Kristine og meg også! Vi hadde det i alle fall kjempegøy. Vi kunne ikke så mye av reglene, men fant ut mye etter hvert. Slike kamper kan vare i det uendelige, etter pausen med band og cheerleading hadde vi fått nok og spaserte heller bort til University Village Mall for å supplere Kristines skoleuniform med noen lyse bukser. I 30 grader blir det ganske varmt i marineblå bukser!

Marius og Frode hadde kjempeoversikt fra sine plasser og de satt kampen helt ut. Huskies vant over Idaho med sluttresultat: 45-23.

Lykkelige over å ha plasser i skyggen.....ille i sola i 30 C.

Det var 60.000 tilskuere på kampen, rart å tenke på at Tromsø har ca. 65.000 innbyggere og på arenaen virket det aldri fullt!

Universitetsbandet var utrolig fasinerende med sine triks med instrumenter, armer og bein.

På kampdager er det alltid mange båter utenfor stadioen som ligger i gangavstand fra oss.

Så er det lørdags ettermiddag og tro det eller ei, men masse lekser. Ganske forskjellig lørdag fra hjemme i Norge. Ungene er kjempeflinke og jobber godt......nå er det bare å håpe at det fortsetter og gjør skoledagene enklere for dem etter hvert.

Sunny Sunday

28 grader og sol fra skyfri himmel. Frode og jeg hadde lyst til å ta ungene med til en badestrand, men det var ikke helt enkelt. Alle tre mente de hadde alt for mye lekser til å dra ut på tur!!! Da måtte vi ta styringa, badestranda først og så lekselesing......og ingen angret på det. Turen gikk til Madison beach ved Lake Washington. Nydelig bris, gressbakke og kaldt og forfriskende vann. Ungene lekte og storkoste seg i vannet og da fikk de full uttelling for at det faktisk bare er 3,5 års mellomrom mellom alle tre!


Deilig å lade batteriene etter en krevende skolestart......og få energi til ei ny laaang uke!

Ganske deilig å tenke på at vi faktisk er halveis i september og kan nyte en søndag på stranda!

Etter strandturen kjørte vi en tur på sightseeing i nabolaget og stoppet på Nikestore i sentrum for å se om vi fant gymbager til guttene. Resten av ettermiddagen gikk med til lekser og planlegging av kommende uke. Joakim har sitt første Cross countryløp på onsdag, Kristine begynner med fotballtrening på tirsdag og Marius har sin debut i amrikansk football på fredag. I tillegg har vi fire billetter til baseballkamp på onsdag. Nok av aktiveter hele uken. Vi ser allerede frem til neste helg. Sove kan vi gjøre når vi kommer hjem til Norge.