Compleaños feliz MARIUS!

Uka som har gått har vært en skikkelig crazy-week. Tilvenning til det travle livet over-here tar på både voksne og barn. Når nettene må tas i bruk for å komme i mål både med forskning og skolearbeid, blir det tunge dager. MEN, det er mange lyspunkt også. Været er mer ustabilt nå, men i uka som gikk har det vært mange fine dager. Kristine har det mye bedre på skolen. Hun er trygg på hva hun kan forvente seg. Er blitt litt bedre kjent med lærere og elever, men synes matten er altfor enkel!! Hun snakker ikke noe særlig enda, kanskje ikke så rart når aksenten hennes kommenteres av noen elevene ved skolen, det går seg nok til. Hun skriver desto mer.... 2-3 sider på engelsk hver dag og leser ei engelsk bok i uka. Leksene gjøres unna med det samme hun kommer hjem fra skolen- veldig flink den jenta! Vi fikk oss en støkk da hun måtte utredes for hjertefeil i forrige uke, kardiologen har nå gitt klarsignal for fotballspill. Det gjør veldig godt med et fem-minutt i lekselesinga i hengekøya under kiwi-treet i hagen.

Onsdag løp Joakim sitt første cross-country løp for Ingraham Rams. Det var kjempegøy å se på. Han åpnet hardt og har en skade i leggen, men det gikk ok. Selv syntes han det var smertefullt og han var kanskje ikke helt fornøyd med egen innsats. Frode og Kristine venter på Joakim i spenning......

Coach Swift er også veldig spent på hvordan hans lag plasserer seg.....her i fullt firsprang ned mot målområdet.

Her er tetfeltet, de holdt høy fart gjennom hele løypa på 5 km med flere bratte partier. Ingen løpere fra Ingraham Rams helt i tet....


Her er Joakim i fint driv, inn for sin andre passering. Første passering misset vi han....han løp så fort!

Debriefing med laget og coach Swift som roser laginnsatsen. Kjempeflott ungdomsgruppe! Joakim til venstre i bildet.

Onsdag kveld var det også baseballkamp. Vi hadde fått 4 billetter hos Max og bestemte oss for at jeg skulle droppe innom med ungene, om ikke annet for å ha sett stadioen. Baseball er rolig og ganske underholdene. Vi hadde ikke med kameraet. Vi hadde plasser høyt over banen med kjempegod oversikt over hva som foregikk på banen. Vi ble bare en time.....leksene kallet der hjemme, men det var en deilig time med ro, ro, ro.....Det blir definitivt mer Baseball på oss.....hvis vi bare får tid.

Så var det plutselig fredag. Marius sin 14 årsdag og hans første amerikanske fotballkamp. Det skulle vise seg å bli en veeeeldig lang dag. Vi har kommet inn i er hverdagsmønster; står opp kl.06.00 og 07.15 er vi ute av huset. Jeg følger Kristine til skolebussen og går så på jobb. Frode kjører guttene til skolen. Om ettermiddagen plukkes først Kristine opp av Frode, deretter guttene. Vi møtes alle hjemme ca 18.30!! Fredag rakk vi bare å forberede bursdag, så satte vi kursen mot Ingraham og hjemmekamp. Marius var ikke hjemme etter skolen, men de fikk heldigvis servert pasta og frukt før kampstart. Det var ingenting å si på stemningen rundt kampen. Bandet spillte nasjonalsangen og Marius var fasinert av alvoret. Vendt mot flagget, med hjelmen i høyre hånd og venstre hånd på hjertet så han ut som en skikkelig amerikansk statsborger. Marius har dessverre måttet gi opp bandet. Field marching lot seg ikke kombinere med å være fotballspiller. Perkusjonistene var veldig lei seg for å miste Marius. Kanskje det blir nye muligheter til våren!!

Cheerleading er en sentral del av underholdningen.

Disse guttene hadde det kjempegøy og lagde masse liv på tribunen. GO RAMS!! Ganske kaldt med bar overkropp utover kvelden.

Marius følger spent med, han er nummer 54. Han fikk ikke slippe til denne gang, men glad er vi for det. Det var en seniorkamp og de fleste spillerne på det andre laget var dobbelt så tung som Marius (i kampprogrammet er vekt og høyde oppgitt på alle spillerne). Ikke rart at 6 spillere på Rams ble skadet i kampen i går (tap 0-45). Ingraham har fått ny trener i år, Coach Lee, en velutdannet mann med hovedfag i kunsthistorie og litteratur. Laget har nesten bare nye spillere og han regner med å måtte utvikle det over mange år. I år er de ranket på bunnet av serien....selv om de vant forrige kamp. Mandag spiller Marius freshmannkamp og da håper han på spilletid. Forhåpentligvis er det mindre kjøttvekt i den serien og redusert risiko for skade.

Frode og Kristine koser seg på hjemmekamp. I pølsebua handlet vi hos ei dame som var fra Steigen i Nordland. Begge foreldrene var fra Steigen og utvandret i 1947. De snakket engelsk til sine barn, så fru Bottheim hadde lært seg norsk på University of Washington.....kjempegøy

Halv elleve på kvelden var vi hjemme og klar for bursdagsfeiring! Gassballong, taco og kake. Kaken var spesialbestilt for anledningen. Den så utrolig tøff ut. Smaken sto ikke helt i stil til utseendet dessverre.

Jo, vi har det godt! Vi var imidlertid så trøtte etter uka hele gjengen at jeg faktisk sovnet før jeg rakk å ta meg et glass vin! Marius var superfornøyd med Seahawks drakten(Seattles amerikansk fotballag)han fikk i gave hos oss.

Tenk at mamma sin gutt er blitt 14 år og snart voksen! Utrolig hvor fort årene går. Marius har stor glede av å lære sine amerikanske venner Norsk......de fleste har problemer med navnet hans enda, men han synes det er ganske ok at de kaller han litt forskjellig, som; Son of Norway, Mariz, Mat etz. Vi gleder oss til første kamp han skal utpå banen og speakeren roper navnet hans over høytaleranlegget......

Klokken 07.00 i morrest var det oppmøte på Ingraham for Joakim og klart for avreise til et nytt cross-country løp, denne gang i Tacoma, noen mil sør for Seattle. Regn og tåke i dag og mange spente ungdommer.

Det er satt opp skolebuss til løpet.

Joakim gjorde et kjempeløp og var godt fornøyd med egen innsats. Fysioterapeuten på laget er derimot mer skeptisk til skaden han har i leggen...."skinsplint" hva nå det enn medfører. Han må se frem til en uke med nedising, massasje og teiping.

Nå er det lørdags ettermiddag. Ungene jobber med lekser og jeg skal lage grøt til middag. Vi har ikke lagt noen planer for resten av helga. Ungene har masse lekse og ellers behov for å ta det litt rolig. Det mangler ikke på mange spennende aktivitetstilbud i området.....for eksempel verdens største øl-festival.....men det får være til et annet liv. Nå er Joakim kommet hjem og vi har fått tilbud om å dra på lutefiskfestival 17. oktober sammen med Jan Ester, life is rich! Tusen takk for mange koselige kommentarer til bloggen, det setter vi stooor pris på.