Vår laborday weekend startet med at begge guttene skulle på trening. Marius ble sluppet av klokken 1000 og Joakim klokken 1030. Så langt alt vel. Joakim ble plukket opp først. Marius sine fotballtreninger varer mellom 4 og 5 timer så avtalen var at han skulle ringe når treningen var ferdig.
Etter en lang shoppingrunde med blant annet nye joggesko til Joakim, og flere misslykkede forsøk på å komme i kontakt med Marius synes vi at det var på tide å plukke han opp, selv om vi ikke hadde hørt fra ham. Sjokket var stort da vi kom til skolen og det ikke var en sjel å se. En runde rundt skolen viste at alt var låst og fortsatt var det ikke mulig å få kontakt med Marius på telefon. Vi bestemte oss for å kjøre hjem slik at huset var befolket i tilfelle M skulle dukke opp.
Det var stille i bilen på vei tilbake. Spenningen var til å ta og føle på da vi nærmet oss huset. På trappa i 11th Ave E satt Marius, der hadde han ventet i 2 timer. Telefonen var tom for strøm og han kunne ikke telefon nummerene til A og F. Til slutt ble han kjørt hjem av en trener, heldigvis husket han gaten vi bor i. Vi fikk oss en støkk der, men når enden er god......kunne Marius koble rolig av med litt trommer....
Joakim og Marius plantet seg i sofaen først, men forflyttet seg raskt da Max tilbød dem TV-stua. Ja, vi har faktisk ikke TV hjemme i huset vi leier. Joakim håpet derfor at europeisk fotball gikk på noen av kanalene, men tror det ble med noe gammel Clint Eastwood og amerikansk fotball, hehe.

Holdt nesten på å glemme Bernie som bor hos Max og Judy mens matmor og matfar er i Nicaragua. Tviler på at han lever når de kommer tilbake, han sto som på bildet hele besøket. Så ut som han holdt på å sovne hele tiden....stakkars:-)

Vi ble servert hel grillet laks med gulrot, søtpoteter, gullbeter og rødbeter. Mye nytt for norske ganer, men alle fant en favoritt. Max og Judy er utrolig hyggelige og kunnskapsrike mennesker. Judy har vært lærer og Max var professor i skoleledelse. Det ble mange hyggelige og interessante diskusjoner rundt bordet. Judy har "by the way" vunnet gull i halvmaraton tre år på rad i Seattle Marathon, go grandma!

Kristine får med seg alt som blir sagt, selv om hun ikke sier så mye enda.
Holdt nesten på å glemme Bernie som bor hos Max og Judy mens matmor og matfar er i Nicaragua. Tviler på at han lever når de kommer tilbake, han sto som på bildet hele besøket. Så ut som han holdt på å sovne hele tiden....stakkars:-)
Vi ble servert hel grillet laks med gulrot, søtpoteter, gullbeter og rødbeter. Mye nytt for norske ganer, men alle fant en favoritt. Max og Judy er utrolig hyggelige og kunnskapsrike mennesker. Judy har vært lærer og Max var professor i skoleledelse. Det ble mange hyggelige og interessante diskusjoner rundt bordet. Judy har "by the way" vunnet gull i halvmaraton tre år på rad i Seattle Marathon, go grandma!
Kristine får med seg alt som blir sagt, selv om hun ikke sier så mye enda.
Det var mørkt før vi kom oss hjem, men flott kveldsturvær. Vi ble til og med spurt om veien til I-5....og kunne avgi riktig svar, gjett om vi føler oss lokalkjente!

..........til noens store fortvilelse.
A og F så film til langt på natt (det koster 1 dollar å leie film 1 døgn) så vi var ikke tidlig oppe i dag. Vi bestemt oss for å kjøre til Ballard som er det skandinaviske området i Seattle. Vi håpet å finne en matbutikk med skandinavisk mat som vi hadde hørt om (brunostangst!!!). Vi fant den ikke med en gang og Anita gjør som hun alltid pleier..... spør en av de lokale.....og slår samtidig av en laaaang prat....
..........til noens store fortvilelse.
Butikken vi så etter viste seg å være nedlagt, men det var ikke vanskelig å finne skandinaviske kjennetegn i området.



Vel hjemme igjen smakte vi på Anitas første egenproduserte brød her borte. Det er faktisk en utdring å finne godt brød her til tross for alskens økologiske, organiske og andre helsekostbutikker. Mel er heller ikke spesielt enkelt å få tak i......PS! Brødet ble kjempegodt!
En liten kjøretur fra Ballard ligger campus til University of Washington som er det største og mest renomerte i Seattle. Der kom vi blant annet over en fasinerende bruktbokhandel og en butikk som solgte brukte plater og brukt stereoutstyr.
Vel hjemme igjen smakte vi på Anitas første egenproduserte brød her borte. Det er faktisk en utdring å finne godt brød her til tross for alskens økologiske, organiske og andre helsekostbutikker. Mel er heller ikke spesielt enkelt å få tak i......PS! Brødet ble kjempegodt!
5 kommentarer:
Ny dag, AN og ny oppdatering av usa-bloggen. Fin måte å starte dagen på!! Vi venter på årets første høststorm som vistnok kommer iløpet av dagen....
Godt å høre at alt går fint med dere.
Klem mamma.
Takk for fine bilder og hyggelig informasjon fra dere. Ser ut som dere har det bra. Har begynt å forberede høsten. Sverre klipper ned avblomstrede planter og slikt. Gleder meg til neste blogg.
Hilsen mamma
Heia dokker.Artig å lese at dokker har det bra. Vi har vært på vøya og rydda klart for neste års storsamling-bare førr å ha det klart.
95 gutta har en kamp igjen - mot Nordreisa og skulle gjerne hatt Marius med.
Høstklæm fra oss på Tomasjorda
Ser ut som dokker stor kose dokker I seattle. Blir litt kjedelig uten dokker her I Norselvegen da ;)
Hilsen
Jørgen :)
Takk for en interessant blogg
Legg inn en kommentar