Wilmington, NC

Middag i Wilmington på Sticky Fingers. Spesialitet ribs southern style.

Fantastisk godt, kjøttet smelter i munnen og som vanlig har vi med oss doggiebag hjem.

Frokost på motellet før vi tar en sightseeing i Wilmington.

Joakim ser ut som han gleder seg stort.

Standard frokost, melk og cereal.

Inne i byen går vi rett på ukens farmers market (lørdag). Wilmington er lokalisert rundt utløpet av en elv Cape Fear (noen som husker filmen) som de fleste av sørstatsbyene. Tømmer var og er hovednæring. En liten by med et godt bevart historisk sentrum på grunn av at Unionen (nordstatene) tok over byen helt i starten av borgerkrigen slik at byen unngikk store ødeleggelser.

Vi fant den ultimate romantiske restaurant med utelukkende tomannsbord ute på balkongene.

Fuktig og varmt her også så vi må fylle på underveis.

Et variert dyreliv i elva som vi ser.

Vi velger å ta et lite elvecruise over til krysseren USS North Carolina som er fra andre verdenskrig.

Sånn ser den ut fra elva.

Navnet har gått i arv gjennom flere hundre år den første i 1816 og den nyeste arvtakeren fra 2008 en Virginia klasse strategisk ubåt. 

Joakim og Kristine foran den første.

Den vi besøkte er nummer 4 i rekken og er et nasjonalt historisk objekt.

Velkommen ombord.

På vei over landgangen.

Det er store dimensjoner på det meste ombord.

Kristine prøver seg i luftvernet.

Marius har mere sans for det tunge artilleriet.

Flott utsikt over byen fra akterdekket.

På vei under dekk.

Det er gjennomgående bratt, trangt og varmt.

Alle drister seg under dekk en tur.

Noen føler seg nok mer hjemmer her enn andre. Mye er likt fra de norske Oslo klasse fregattene bare i mye større målestokk.

Båten har alle tjenester som et lite tettsted. Postkontor, vaskeri, bakeri, skomaker o.s.v.

Det var trange kår ombord eller som plakaten inn til mannskaps banjeren sa:" Privacy, thath was over when you joined the navy".

Trange forhold på broen også, båten var bygd for kamp, ikke for komfort. Eneste unntak var kapteinslugaren som var som en liten leilighet. Det var stor prestisje å få kommando på denne båten, alle som var kaptein ombord ble senere admiraler i US Navy.

Tilbake over elva får vi fantastisk utsikt til Wilmingtons historiske distrikt som strekker seg 1,6 km langs elvebredden.

Etter at vi kjører fra Wilmington stopper vi på en gammel sørstatsplantasje for å få et intrykk av hvordan det var. Her sitter gjengen i trappa foran hovedhuset. Av en eller annen merkelig grunn var dette det eneste som det var tilbud om guidet tur igjennom. Slavekvarteret og resten av plantasjen måtte man finne selv. Den eneste historien som ble fortalt var om familien i dette huset. Ingenting sagt om de til en hver tid 64 slavene som var på plantasjen.

Helt tilfeldig var det et stort veteran/muskelbil show på plantasjen denne dagen. Gutta syntes det var helt greit.

Sykkel og bil lakkert i samme farge.

Store motorer.

Så var det på veien igjen, mot Ashland like nord for Richmond, Virginia hvor vi skal overnatte. På veien møter vi på en klassisk tordenbyge. Null sikt gjør at vi må redusere farten. Heldigvis går det fort over.

Ungene har funnet måten å slappe av i bilen på.

Fantastisk solnedgang på vei nordover,

Nok et hotellrom. I morgen gjør vi klar for Washington DC og gjensyn med våre venner fra Philadelphia.